Det var Gud som ved Noa

Det var Gud som ved Noa om vannflommen svor
Aldri mere jeg sende den vil
Jeg vil elske det folk som på jorderik bor
Og det skal renses med kjærlighets ild
Ei fordømmelsens makt
men min miskunnhets pakt
Skal oppreise en synder fra død
Så ble synden og skylden på Frelseren lagt
Og Hans kjærlighet ender all nød

Kor :

Det er glemt hva jeg var, hva jeg er, hva jeg blir
Som et stenk i det bølgende hav
Det er senket et slør over fortidens mulm
Alt i Kristus har funnet sin grav

Der er glemsel i Ham over ondt, over godt
Over alt hva et menneske var
Ingen mann hadde evne til stort eller smått
Uten Gud ham på armene bar
For da dommen ble givet og retten ble satt
Ble de veiet og funnet for lett
Derfor gikk jeg mot graven, den kullsorte natt
Og i døden jeg segnede trett

Gud har glemt, Gud har glemt, og jeg glemte med Ham
Hva jeg var, hva jeg er, hva jeg blir
Han er livet i meg, det velsignede Lam
Og all salighets fylde Han har
Det er glemt all min synd
Som en rislende strøm
Som de vann der drager forbi
Ja, erindringen svant meg av hu som en drøm
For den frelse Han satte meg i