Om Rettferdighet og Barmhjertighet

"Jeg kledde meg i rettferdighet, og den oppslo sin bolig i meg. Rett sinn bar jeg som kappe og bue. Øyne var jeg for blinde, og føtter var jeg for den halte. En far var jeg for de fattige, og ukjente folks sak gransket jeg." Job 29.14-16

Jobs venner trodde at når sykdom og ulykke hadde rammet ham, så måtte det komme av at han hadde syndet og at Gud ville straffe ham. Men Job visste med seg selv at hans samvittighet var ren. Job 22.4-10

Og han forsikret :

"Jeg kledde meg i rettferdighet, og den oppslo sin bolig i meg. Rett sinn bar jeg som kappe og bue. Øyne var jeg for blinde, og føtter var jeg for den halte. En far var jeg for de fattige, og ukjente folks sak gransket jeg."

Job visste at Gud er rettferdighetens Gud. Den som vil leve i Herrens samfunn må elske sannhet og rett.
Gjennom hele bibelen går dette rettferdighetskrav.

Gud talte gjennom Moses og sa :

"Rettferdighet, rettferdighet skal du strebe etter." 5 Mos 16.20

Jesus selv sa :

"Søk først Guds rike og hans rettferdighet." Matt 6.33

Han priste dem salige som hungrer og tørster etter rettferdighet. Og han advarte sine tilhørere og sa til dem :

"Dersom eders rettferdighet ikke overgår de skriftlærdes og fariseernes, så kommer i ingenlunde inn i himlenes rike." Matt 5.20

Bibelen lærer klart at intet menneske blir frelst på sine egne gode gjerninger. Frelsen er en gave. Gud gir den av nåde og vi mottar den ved tro. Ef 2.8-9

Men det framgår like tydelig av bibelen at ingen kan motta frelsens gave før han omvender seg fra sin synd.
Gud frelser oss av nåde for at vi skal leve i rettferdighet og vandre i de gode gjerninger som Gud legger ferdige for oss for at vi skal utføre dem.

Paulus forkynte frelse av bare nåde, ingen gjorde det mer tydelig enn ham.

Men det er nettop han som skriver disse alvorlige ordene i det første korinterbrevets sjette kapittel :

"Vet i ikke at de som gjør urett ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Hverken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller bløtaktige eller de som synder mot naturen eller tyver eller havesyke eller røvere skal arve Guds rike." 1 Kor 6.9-10

Far ikke vill! sier han.

Det er altså en villfarelse å tro at en kan leve i synd og likevel gå til himmelen.

Dette ordet sier oss tydelig at dersom du bryter ekteskapet, kan du ikke arve Guds rike. Hvis du er en tyv, vil du ikke arve Guds rike. Dersom du er gjerrig, arver du ikke Guds rike.

Om du er en dranker, så sier bibelen her at du vil bli utestengt fra himmelen. Og den samme bibelen sier at dersom du baktaler dine medmennesker vil himmelens dør være stengt for deg.
Dette er Guds klare ord, og ingen av oss har en skygge av rett til å bedra mennesker ved å forandre det.

Synden vil stenge deg ute dersom du ikke omvender deg. Åp 22.15

Sann rettferdighet består ikke bare i dette at en avholder seg fra det onde.

"Den består også i at du gjør det som er godt". Jak 4.17

Slik var det med Job.

Han viste barmhjertighet mot dem som var i nød.

"Øyne var jeg for den blinde og føtter for den halte. En far var jeg for de fattige." Job 29.15-16

Det står i bibelen at :

"Det er en ren og usmittet Gudsdyrkelse å se til enker og farløse i deres trengsel." Jak 1.27

Kirker og bedehus er ikke alt. Hvis du er en levende kristen, så vil du selvsagt gjerne samles med Guds folk, men du går også gjerne ut for å øve barmhjertighet mot dem som trenger det.

Jesus brukte meget av sin tid til å hjelpe mennesker. Han helbredet de syke og mettet de hungrige. Han tente lyset for de blindes øyne og han åpnet de døves ører. Ap gj. 10.38

Han gikk ikke kaldt forbi menneskenes nød :

• Han fortalte om den gode samaritan som hjalp den forkomne. Luk 10.30
• Han framstilte seg selv som den gode hyrde som leter opp det bortkomne fåret. Joh 10.11
• Og han viser oss Gud som den kjærlige far som åpner hjemmets dør for den fortapte sønnen når han vender tilbake fra det fremmede land. Luk 15.4 - Luk 15.20

Jesus preker ikke så mye mot synden - i vår oppfatning av ordet. Men han holdt flammende taler imot det hykleri å skjule et hardt hjerte bak en from fasade. Han preker mot ubarmhjertighet og ukjærlighet. Matt 12.7 - Matt 23.1

Hvor vi trenger å legge oss dette på hjertet , vi som lever i denne siste tid, når urettferdigheten tar overhånd og kjærligheten blir kald hos de fleste. - Hos de fleste... Matt 24.12

Det er ennå et ord i den teksten vi har oppgitt til andakten vår idag, som jeg må peke på.

Job sier :

"Ukjente folks sak gransket jeg". Job 29.16

Han hadde altså ikke uten videre godtatt den dom som andre felte over et menneske. Han gjorde seg så meget umak at han selv undersøkte saken.

Jesus har sagt at vi skal ikke dømme. Hvis vi gjør det, så skal vi iallfall selv bli dømt med den samme dom, og vi skal bli målt med det samme mål som vi måler andre med.

Likevel blir der felt så mange hårde og ensidige dommer. Folk som knapt kjenner en sak, og som ikke viser den minste evne til å sette seg inn i en annen stilling, vil gjerne sitte på dommersetet.

Den som har en tømmerstokk i sitt eget klartseende øyne, kan ha et utrolig skarpt blikk for et lite rusk i sin brors øye!.

Men Job hadde ikke et slikt sinn. Han tok opp ukjentes folks sak og gransket den.

Det var ikke bare sine venner han hadde tatt seg av, men fremmede mennesker. Slike som i grunnen ikke kom ham ved, og som han ikke hadde noen fordel av å hjelpe.

Om vi ikke selv feller dommen, eller kritiserer og baktaler, så er vi ikke dermed fri. Det er jo så behagelig bare å kunne tie stille. Men hvis du stilltiende godtar at urettferdighet skjer, så blir du medskyldig i uretten. Det er en hel del ting som du sier du ikke har noe med, men som Gud kommer til å trekke deg innfor dommen for.

Da ulykken rammet Job, var det en trøst for ham å vite at han før hadde tatt seg av deres sak som var i nød.

Og nå visste han at det var en som tok seg av hans sak, en som skulle fri og forløse ham :

"Men jeg, jeg vet at min Gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet." Job 19.25

Barmhjertighet roser seg mot dommen. Jak 2.13

Vi som bare har en grenseløs nåde å takke for vår frelse, bør også vise barmhjertighet mot feilende medmennesker.

Kristus har tatt seg av oss til Guds ære. Så la oss da ha det samme sinn og ta oss av andres sak. Rom 15.7