Jeg sunket var

Jeg sunket var ned i det dype dynd
Besmittet av den aller verste synd
Alt syntes være håpløst på min vei
Hvem skulle vel formå å løse meg?

Jeg drakk og drakk av verdens sprukne brønn
Som kun gir sjelen evig død som lønn
Mitt hjerte våndet seg i sorg og nød
Det verre ble hva verden enn meg bød

Men i min kval jeg ropte: Kjære Gud
Nu må du fri meg helt fra synden ut
Og pris skje Gud, han rakte frem sin hånd
og brøt i sønder satans sterke bånd

Så vasket han meg ren i Jesu blod
Nu kan jeg si: I sannhet, Gud er god
Han gav meg barnekårets ånd til pant
Nu er jeg frelst, jeg vet at det er sant

Tross kamp og strid, jeg stadig stevner frem
Og Gud gir kraft på vei til himlens hjem
Tenk hvilken nåde: Snart så er jeg der
Jeg skal få se min Frelser som han er