Nr 122
Av sølv og gull for Ham
Av sølv og gull, for ham det ingen krone var
Hans diadem var uten jordisk prakt
Og de rubiner som han på sin panne bar
Det var hans eget blod som offer brakt
Kor :
I kjærlighet, med blod han skrev
For syndere sitt frihetsbrev
Han ropte ut: Det er fullbrakt
Og viste oss sin frelsesmakt
En konges purpurdrakt ble på hans skulder lagt
Mens blodet fra hans rygg til jorden rant
Og fra hans mange sår en rensningsstrøm utgår
Der også jeg en herlig frelse fant
Se, all den hån og spott, som han engang har fått
Er blitt et ærens smykke for hans brud
Ved graven fienden lo, - men han igjen oppstod
Og kledde bruden skjønn, i frelsesskrud