Da lykkeliten kom til verden
var alle himlens stjerner tent
De blinket lykke til på ferden
som til en gammel, god bekjent
Og sommernatten var så stille
men både trær og blomster små
de stod og hvisket om den lille
som i sin lyse vugge lå

Slik kom da lille Lykkeliten
til et av verdens minste land
Og skjønte han vakke store biten
så var han dog en liten mann
Han hadde mørke, brune øyne
og håret var så svart som kull
Han lå og skrek det første døgnet
men han har store smilehull

Han har så sterke, faste never
og slike silkebløte kinn
og i en silkeseng han lever
der har han også ranglen sin
Det er hans verden nå så lenge
det aller første år han har
og han vil ingen større trenge
før han det første skrittet tar

Til livets ære skjer et under
i alle land hver dag som går
ja, i et hvert av de sekund
som mennskehetens klokker slår
Men ingen vet og ingen kjenner
den vei ditt lille barn skal gå
og ingen vet hva skjebnen sender
av lyse dager og av grå

Men Lykkeliten kom til verden
og da var alle stjerner tent
Det lovet godt for fremtidsferden
det var et tegn av skjebnen sendt
Og sommernatten var så stille
men både trær og blomster små
de stod og hvisket om den lille
som i sin lyse vugge lå.